Dette er et veldig tankevekkende dikt som jeg gjerne vil dele!
Jeg fikk dette fra praksisstedet mitt første dagen jeg var der. Det traff meg veldig og jeg føler at dette virkelig sier noe om hva hovedfokuset i sykepleieyrket bør består i: Å se hele mennesket!
En gammel, sur og besværlig frue,Jeg fikk dette fra praksisstedet mitt første dagen jeg var der. Det traff meg veldig og jeg føler at dette virkelig sier noe om hva hovedfokuset i sykepleieyrket bør består i: Å se hele mennesket!
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Du snakker høyt, men hun hørerdeg ikke.
Hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter,
har dårlighumør.
Hva ser du søster, her på din stue?
Er det hva du tenker?
Er det hvadu ser?
Lukk øynene opp, og SE - det er mer!
Er det hvadu ser?
Lukk øynene opp, og SE - det er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her:
Jeg er en pike på ti i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken, jeg elsker dem!
den gamle damen som ligger her:
Jeg er en pike på ti i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken, jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på seksten med hjerte som banker,
av håp og drøm og romantisketanker.
Jeg er brud på tyve med blussende kinn
I mitt eget hjem går jeg lykkelig inn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem,
mot alt som er vondt, vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter.
mot alt som er vondt, vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og latter.
Så blir de store og vi er atter to voksne alene som nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi er femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensommed sorgen
og sitter alene fra kveld og til morgen
For barna har egne barn og hjem,
det er så mye som opptar dem.
og sitter alene fra kveld og til morgen
For barna har egne barn og hjem,
det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år,
de trygge og glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot blir snart tatt fra meg.
Ryggen blir bøyd, og synet svikter.
Jeg har ikke krefter til dagens plikter.
de trygge og glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot blir snart tatt fra meg.
Ryggen blir bøyd, og synet svikter.
Jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt, og mitt hår er grått
med hørselen skranter det også så smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes,
det ennå så meget vakkert å minnes:
Barndom, ungdom, sorger oggleder,samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned,
så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære,
er at evig kan ingenting være.
med hørselen skranter det også så smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes,
det ennå så meget vakkert å minnes:
Barndom, ungdom, sorger oggleder,samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned,
så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære,
er at evig kan ingenting være.
Hva ser du søster - en tung og senil,og trett gammel skrott?
Nei, prøv en gang til.
Se bedre etter - se om du kan finne,
et barn, en brud, en mor,en kvinne!
Se meg som sitter der innerstinne.
Det er MEG du må prøve å se -og finne!
(ukjent)
Nei, prøv en gang til.
Se bedre etter - se om du kan finne,
et barn, en brud, en mor,en kvinne!
Se meg som sitter der innerstinne.
Det er MEG du må prøve å se -og finne!
(ukjent)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
♥ Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen til meg. Det setter jeg utrolig stor pris på:) ♥