En by i forandring

Hva skjer med byen min??
Jeg har alltid vært stolt av byen min! Jeg har følt meg trygg her, jeg har aldri vært redd.
Jeg har ledd av de som sier at denne byen er stor og mørk og skummel. Jeg har vist nye innflyttere grønne lunger og vakre perler, jeg har lært andre å bli blad i byen min.
Det finnes mange kritikere av vårt lands hovedstad og jeg har aldri forstått hva de har hatt imot min kjære by.
En by jeg en gang flyttet fra for en tid, og som jeg savnet.
En by jeg var lykkelig for å komme tilbake til.
En by som har gitt meg gleder, opplevelser og sorger.
En by som er en viktig del av min oppvekst og som har preget min identitet.
Byen min som aldri sover, men som pulserer hele døgnet. Som har noe til alle og enhver.

Men! Byen jeg kjenner ut og inn som min egen lomme, er ikke lengre "min" by...
Den er i forandring.
En forandring som skremmer meg.
For jeg føler meg ikke lengre trygg i byen min og enkelte kroker av den føles skummel.
Den har blitt mørkere, kaldere, tøffere, og jeg vet ikke lengre om jeg er så stolt av den.

Hvor er min barndoms by?
Byen jeg som ungdom utforsket og fant attraktiv og fantastisk.Byen som ga meg tro på at alt har sine vakre sider, tiltross for skrammer her og der.

Nyhetsbildet de siste månedene viser en by jeg ikke kjenner igjen. Knivstikking, uke ut - uke inn. Voldtekter, helg etter helg. Slagsmål, vold, drap. Bevæpnet innbrudd hos en småbarnsfamilie, midt under lørdagsunderholdningen, mens de er hjemme!
Og nå, 3 stykker skutt - midt på Karl Johan!!

Jeg bekymrer meg for hvordan det vil bli hvis ting fortsetter å utvikle seg på denne måten.
Det som skjer frembringer følelser i meg jeg ikke vil være bekjent av.
Det gir meg holdninger jeg ikke liker.
Tanken på å la mine fremtidige barn vokse opp her bekymrer meg.
Og det er trist, fryktelig trist.
For gir vi, som har kjent byen i årtier, opp kjærligheten vi har for for den, vil den visne og det onde vil få fritt spillerom. Byen slik jeg kjenner den vil dø.

Men jeg vet ikke lenger om kjærlighetsforholdet jeg har til denne byen er sterkt nok til at jeg kan bli værende her med den utviklingen jeg ser. Når jeg vet at gresset kan være en smule grønnere et annet sted. En annen by som jeg er blitt glad i, på sett og vis. Min kjæres by.
Kanskje en dag, om skjebnen vil det slik, vil det også bli min by?