Når Irene og jeg bodde sammen hadde vi med oss ulike ting inn i dette samboerskapet. Noe jeg husker svært godt av Irene sine ting var et par blå kopper. Irene elsket disse koppene og jeg ble fort forelsket i dem jeg også. De ble etterhvert mine favorittkopper også, det var de eneste koppene jeg drakk te eller kakao av. Alle ting har en ende, og vi flyttet etter en tid hver til oss, og disse herlige koppene ble etterhvert glemt...
Helt til jeg møtte Tor. Hvem serverte meg ikke kakao i akkurat en slik kopp en av de første gangene jeg besøkte ham? Det viste seg at han hadde akkurat 2 slike kopper i skapet sitt. Jeg var jo helt i hundre, og minner fra gode, svunne tider dukket opp.Så ble jeg kjent med mammaen til Tor, og det viste seg at hun samlet på disse koppene, og det var jo ikke bare kopper, det var en hel serie, i alle farger og varianter. Jeg fikk lære at koppene (og resten av serien) heter Höganäs og er "made in sweden"
Som takk for hjelpen med flyttingen til Trondheim, ville Torill at vi skulle få en del av Höganäsen hennes. Det vi har med oss ned fra Trondheim er riktig nok ikke blått, men sort (og noe hvitt). Men vi har 2 blå kopper stående i skapet som alltid vil minne meg om den gode tiden på Adamstuen, og Irene vil allid være med meg i tankene når jeg drikker noe av en slik kopp!
Tusen takk for serviset, Torill! Kommer til å ha mye glede av det, og tusen takk for en herlig tid, Irene, selvom det nå er blitt maaaaange år siden! :)
Hei hei hei!
SvarSlettSer man det....og i morgen starter det nytt salg på Glassmagasinet....da er alt 50%, elektrisk 20% så....!
Sitter med en blå med te ved siden av meg nå faktisk :-)
Hei kjære Elin!!! Nå har jeg kost meg lenge med å oppdatere meg på bloggen din- er helt rørt- du skriver så mye vakkert! Veldig artig å se bilder fra Trondheim, og lese om Høganes også, da!!
SvarSlettNå har jeg både lagt meg inn som følger, samt lagt deg til blant favoritter,- så nå har jeg sikret meg mye hygge framover....
Stor klem fra Torill