Bloggtørke og operasjonsdebut!

Er dessverre veldig bloggtørke her om dagen, lider av skrivesperre og har mistet litt blogg-lysten. Men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det vil komme tilbake, i mellomtiden lar jeg bloggen bare være så kommer jeg vel inn i det igjen etterhvert :)

Ellers er det ikke så mye å si, dagene i praksis går greit. Jeg skal ikke klage, fordi jeg vet at jeg alltid synes det er litt pyton i starten og at jeg stortrives etterhvert, men foreløpig er jeg ikke kommet dit. Det tar tid å bli kjent med en ny avdeling, rutinene, menneskene osv. Det er jeg forberedt på. Det jeg ikke helt liker er at jeg føler at veilederen min ikke tar meg med og setter meg inn i ting slik som jeg forventer. Derfor mister jeg en del læringsaktiviteter, men nå begynner jeg sakte å bli litt varmere i trøya og da er jeg flinkere til å be om ting, så det blir nok bra. Tipper jeg kommer til å stortrives når jeg blir litt mer selvstendig, for jeg er litt dårlig på dilting ;-P hehe. 

I dag var veilederen min borte og jeg gikk sammen med verdens søteste trønder-pi ;) (seff!) Hun sørget for at jeg fikk bli med en pasient på innleggelse av noe som kalles VAP. VAP er noe som kalles en veneport og brukes når pasienten har behov for langvarig behandling, slik at de skal slippe å stikkes så mye og stadig legge inne venefloner o.l.  (http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/sykdom/behandling/detaljer?p_doc_id=56847) 

Innleggelse av VAP gjøres på operasjonsstuen under lokalanestesi av Anestesilege. Så i dag har jeg hatt min grønnkledde debut inne på operasjonsstuen! 

Det er ikke store inngrepet, derfor er det ikke noe stort operasjonssteam, kun anestesilegen og spesialsykepleier til stedet og det tok omlag tre kvarters tid. En fin og myk start for min del i observasjon av operasjoner, for man vet jo aldri hvordan man reagerer på å se andre bli skjært og klippet i. 

Men det var allikevel en kjempespennende opplevelse og jeg tror jeg hadde STORE øyne under hele prosessen! Det mest spennende var forberedelsene, hvordan spesialsykepleieren tok i mot pasienten, beroliget henne og informerte om alt som skulle skje. Det å være med inn i garderoben til operasjonsteamet og skifte til grønne operasjonsklær med hetter og munnbind, samt å se alle forberedelser som ble gjort før alt var klart til at operasjonene startet. 

Underveis i operasjonen var anestesilegen kjempeflink til å hele tiden forklare hvordan og hvorfor, så jeg lærte masse, både om bruk av VAP, sterile prosedyrer og inngrep. Spesialsykepleieren forklarte meg om de ulike anestesi-midlene som ble brukt, men de husker jeg ikke døyten av. Ikke en gang hva de het :P haha! 

Er veldig spent på å være med på de litt større operasjonsprosedyrene! 

Klem fra frk. "fortsatt gira etter operasjonskicket" :) hehe