November

I løpet av mine snart 3 år på sykepleierstudiet har jeg truffet mange mennesker. Jeg har vært i mange ulike praksiser og har hatt mange pasientmøter. Noen møter husker man bedre enn andre, og noen vil man alltid ha med seg.
I en av mine praksisperioder møtte jeg en som leste opp et dikt h*n hadde skrevet. Jeg syntes det diktet var så vakkert at jeg spurte om jeg kunne få en kopi av det. Det kunne jeg.
Jeg bestemte meg for å vente til midten av november med å poste det. Diktet har vært publisert i en norsk avis, så derfor tenker jeg at det er greit at jeg også poster det her, for dette er et dikt jeg har veldig lyst til å dele med dere:)

November 

November, så mørk,

men allikevel

så full av håp.

Den venter på desember

der julens lys

alltid kommer.

Nyåret som en venn

vinker og sier:

Se her har du meg igjen

glem ikke å bruke tiden,

dagene og livet lik lyset

som bringer deg mot våren

og tanker en kan leve med,

lik solen som varmer

der skjønnhet kan bli

et rom i en selv og la det få

gro og vokse

Så er ikke november

så mørk allikevel.