Her ligger jeg, godt plassert under dyna, med en varm kopp te på nattbordet. Utenfor laver snøen ned i rolig tempo, og gjør stillheten komplett.
Adrian og Tor er ute en tur så jeg skal få hvilt skikkelig. Har nettop sovet litt, uten at det hjalp nevneverdig på kroppen...
De siste dagene har jeg tenkt litt på bloggen min, jeg har savnet mitt lille "fristed", som har vært veldig verdifull for meg gjennom oppturer og nedturer i årenes løp.
Året etter at Adrian ble født har vært så hektisk og ganske slitsomt i fht ekstrem søvnmangel at å blogge rett og slett har vært en umulighet.
Men nå begynner livet sakte, men sikkert å vende tilbake til normalen og jeg håper å kunne finne overskudd og tid til begynne å skrive litt her igjen. :-)

Velkommen tilbake. Har som deg savnet bloggen, men finner ikke overskudd. Er stadig inne på min egen blogg og starter et innlegg, men så blir det ikke ferdig og dermed sletter jeg det. Håper også på å komme tilbake. :)
SvarSlett