torsdag 9. januar 2014

Just presis så här…!


Jupp, akkurat sånn føler jeg meg litt for tiden….
Ingen andre kan "bære" meg, så jeg må bære meg selv…!

Jeg jobber mye med "nyttårsforsettet" mitt om dagen, altså å forbedre min indre ro og mitt indre velvære. Jeg forsøker å lære meg å ivareta meg selv og ikke bare alle andre. Det er jammen enklere sagt enn gjort. 
Å snu ei skute tar tid, og ei skute som har vært innstilt på en kurs over lang tid, tar antagelig mer tid og krefter enn man er klar over. Og det er kanskje like greit, for hadde man visst hvor tungt det kan være så hadde man kanskje ikke startet prosessen? 
Hvorfor er det så vanskelig å ta vare på seg selv, og hvordan gjør man det egentlig? Etter maaange år med å gi og gi, og strengt tatt ikke kreve noe tilbake så har jeg nok mistet litt av evnen til nettop dette, og nå har jeg fått tydelige beskjeder om å sette igang. 
Så jeg forsøker. 

Jeg må igjen implementere elementer i livet mitt som er viktige for meg, og som har forsvunnet i "tidsklemma" 
- Dette er blant annet musikk. Jeg har b e s t a n d i g lyttet til musikk, og musikk har vært en veldig viktig del i livet mitt og hatt stor påvirkning på følelseslivet mitt. Jeg tror jeg omtrent ikke har hørt på "min" musikk siden Adrian ble født, så det skal inn på dagsorden igjen.
- Lesing er viktig for meg, det må jeg sette av tid til.
- Skriving her i bloggen har vært veldig nyttig tidligere, så derfor prioriterer jeg det igjen nå.
- En ting jeg har blitt veiledet til, er å styre unna noe av den "enveiskommunikasjonen" jeg opplever fra enkelte. Når man har mye overskudd så tåler man slikt, men der hvor jeg er nå, hvor jeg er veldig sliten og har ekstremt lite overskudd og igrunn har nok med å ivareta mine aller nærmeste, har jeg av og til lyst til å hyle ut at de bare skal la meg være i fred, og slutte å tre alt om seg og sitt nedover hodet mitt uten at de i det hele tatt spør om hvordan det står til her. 
Men i stedet har jeg heller valgt en litt hyggeligere strategi, med å heller bare fortelle om meg og mitt tilbake, enten de spør eller ei. 
Det føler jeg er en måte å ivareta meg selv på, da hevder jeg meg og mitt uten at det blir noe negativt rundt det.  
- En annen ting jeg er blitt rådet til å gjøre er å sette av tid til avspenning og avslapning. Puste. Visstnok essensielt for å tilbakekalle den indre roen, spesielt når det stormer litt på innsiden ;-)
Der har man jo en ting som er veldig positivt med dagens digitale samfunn, alt er tilgjengelig til enhver tid. Så nå har jeg lastet ned en slags meditasjons-app, som minner meg på å ta 3 minutter (eller mer når man har anledning) til bare å puste og være tilstede. Så nå forsøker jeg å legge inn et par økter med det pr dag, så får vi se om jeg får teken på det etterhvert! 
Samtidig fikk jeg også beskjed om å unne meg en skikkelig spaopplevelse - alene! (Slike råd liker jeg! hehe.) Slik at jeg må ligge i stillhet og ikke behøver å snakke eller "underholde" noen. Bare være og nyte øyeblikket.  

Helt overkommerlige "oppgaver" dette her, så håper jeg at det sakte, men sikkert bidrar til at roen og overskuddet kommer tilbake utover våren :-) Jeg er optimistisk!!


4 kommentarer:

  1. Virker som du har satt deg fine mål og jeg er sikker på at du når de. :) Håper du vet du alltid kan komme til meg hvis du trenger noe jeg kan gjøre for deg.

    SvarSlett
  2. <3 Takk, vennen! :-*

    SvarSlett
  3. Jeg fant noe ord på kjøkkenrullen en dag som jeg vil dele med deg, jenta mi:
    "Jeg holder deg i hånden, hele veien gjennom livet.
    Tørrer dine tårer, såvel i motgang som i lykkelige stunder.
    Klemmer dine myke kinn.
    Elsker deg, ubetinget. <3 <3 <3

    SvarSlett
  4. <3<3<3 Takk for så vakre ord!! Elsker deg, mamsen :-*

    SvarSlett

♥ Tusen takk for at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen til meg. Det setter jeg utrolig stor pris på:) ♥