Meg, et følelsesmenneske...

Jeg er et utpreget følelsesmenneske og kan gå fra å føle meg som verdens tøffeste og sterkeste til verdens minste, såre, lille jente på relativt kort tid. Andre veien tar endel lengre tid...
Livet er en berg og dalbane og det er bare å holde seg fast.
Seire en dag, nederlag en annen. Stolthet og skam, glede og sorg. Frykt, redsel, tro og håp. Medgang, motgang, slag i fjeset og oppturer av uante høyder beskriver mye om det å være menneske.
På en søndag, i litt melankolsk tankefullhet vil jeg i den anledning dele ett fantastisk dikt, som sier så mye om å leve, og å tørre å føle på alle følelser og opplevelser livet bringer med seg...

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

~Hans Olav Mørk~