Praksisstart

Første dag i praksis er som regel ”info-dag” og denne dagen var intet unntak. Ble tatt godt i mot av hyggelige mennesker og ble satt litt inn i hvordan ting fungerer og hva hjemmesykepleie faktisk innebærer.
Som i fjor så stemmer ikke det jeg har av forestillinger om hva de ulike tingene er og innebærer. Jeg har alltid innbilt meg at hjemmesykepleie er å dra hjem til gamle mennesker å stelle dem. Gud, så kjedelig, har jeg tenkt. Men neida, det er mye mer enn som så.
Hjemmesykepleien fungerer på en måte som en ”utvidet sykehusavdeling” og man kan møte alt fra små babyer som har behov for medisinsk behandling, mennesker som har behov for injeksjoner og stell av store sår, til kreftsyke som har valgt å dø hjemme.
Selvfølgelig er hovedvekten fremdeles eldre som har behov for hjelp og tilsyn, og noen ganger så enkle ting som å få på seg støttestrømper og kanskje litt assistanse til morgenstell, men man kan altså møte alle typer problemstillinger i alle aldre.

Den informasjonen gjorde at jeg kjenner at jeg faktisk gleder meg til å sette i gang. Jeg er kjempespent på hva jeg kommer til å møte og tror jeg kommer til å lære masse i de neste 8 ukene. Fikk også hilst på hun som skal være min kontaktsykepleier og veileder og det artige er at vi visste hvem hverandre er. Hun har vært pasient på legekontoret hvor jeg jobbet tidligere. Først så tenkte jeg ”ups – kanskje hun synes det er litt vanskelig”? Men det virket overhodet ikke sånn. Med en gang hun så meg utbrøt hun: ”men deg vet jeg jo hvem er! Du har jo jobbet hos legen min” Tonen mellom oss var lett og ledig, og hun sa hun skulle utfordre meg masse, så jeg tror det blir bra jeg. Kjenner jeg gleder meg til i morgen og det må man jo si er en veldig god start! ;)

Dere som har meg på facebook vet jo at jeg var ganske irritert på HiO i forbindelse med at de hadde byttet praksisplass på meg sånn i siste liten. Jeg skulle jo egentlig vært et annet sted som jeg trodde var mye nærmere hjemme, men også der tok jeg feil, for denne basen ligger rett borti gata for legekontoret hvor jeg jobbet tidligere. Det vil si at det er gangavstand fra der jeg bor, i tillegg kommer jeg antagelig til å møte på mange av de søte pasientene jeg har hatt på legekontoret, og det er jo litt hyggelig, så jeg sitter nå med en god magefølelse på dette stedet og er foreløpig strålende fornøyd med omrokkeringen.
Er det ikke typisk? Nok en gang bortkastet frustrasjon og irritasjon! Jeg må lære meg å vente og se før jeg reagerer! Hehe.

Testet dette med gangavstand da jeg skulle hjem i dag. Tok beina fatt og brukte omtrent 25 minutter hjem. Det er jo egentlig perfekt avstand for da får jeg jo en dose gratis trim også. ;) Den nye telefonen min har skritteller så den skal jeg begynne å bruke hver dag. Blir jo mye gåing ”på jobb” også, så det blir artig å se hvor mye jeg faktisk går hver dag, og kanskje jeg til og med blir sprek til jul?? ;) hehe


Kalde rosekinnsklemmer fra ”hjemmesykepleier” Elin :)