Jeg elsker praksisplassen min!!

På toget på vei hjem fra praksis i dag satt jeg med et stort smil om munnen. Jeg kjente en gledesfølelse som sitret i hele meg og det slo meg at jeg rett og slett elsker praksisplassen min! :-D
På grunn av røddager og studiedager er jeg nå ferdig med min 6. uke i praksis og jeg har nesten en uke "fri". Vanligvis så ville jeg vært kjempeglad for at jeg nesten har en uke fri, men nå synes jeg faktisk at det er kjipt! Kun 3 praksisuker gjenstår, og jeg synes at det er utrolig trist å tenke på.
Ja, det er dritt å måtte reise så langt og ja, det er et ork å stå opp mens uret kun viser noe med et 5-tall, men det er glemt når jeg kommer inn dørene! Jeg har virkelig aldri vært så glad i en praksisplass som jeg er nå. Jeg digger de som jobber der, jeg har kjempegod kjemi med alle pasientene og jeg stortrives med den måten det jobbes på.
Tenk så nervøs jeg var før jeg startet!! Jeg har hele tiden vært overbevist om at det å jobbe innen psykiatrien absolutt ikke var noe for meg, og så skulle det vise seg at jeg rett og slett digger det!  Det tok meg 2 uker å komme litt inn i ting, den 3. uka begynte jeg å slappe av og den 4. uka begynte jeg å tørre å være meg selv, og da begynte jeg å trives bedre og bedre! Jeg får masse positive tilbakemeldinger, jeg får til ting med pasientene - jeg mestrer! Det er synd at det er så langt unna, for ellers ville jeg definitivt spurt om å få ekstrajobb der!
Nok en gang får jeg bekreftet at jeg har valgt rett. Jeg er så glad for at jeg turte å kaste det trygge, kjente livet på båten våren 2008 og søkte meg inn på skolen igjen - det er noe av det beste og det lureste jeg har gjort for meg selv! :)

For moroskyld så må jeg jo bare legge ved dette klippet; dette er da psykiateren på avdelingen jeg er i praksis...!

(PS! Skal man få noe ut av denne må man se hele!)