5 Juni 2010!

Femte juni totusen og ti - 05.06.10 - En dag jeg aldri vil glemme. En dag så surrealistisk og fantastisk. En dag så full av overraskelsesmomenter og ikke minst et aldri så lite sjokk. Hvordan jeg skal beskrive denne dagen vet jeg neimen ikke, men jeg skal gi det et forsøk. Bær over med meg om det blir litt rotete og usammenhengende...

Dagen startet fantastisk - strålende sol og skyfri himmel. Sakte men sikkert strømmet det på med gjester til den aller siste festen som skulle holdes av oss i Magnefaret 11. Stikkord: Grilling, pils, kubbespill, solkrem - god stemning!

Dessverre skyet det betraktelig til utover kvelden, det begynte å blåse litt så det ble vesentlig kjøligere og vi trakk inn i stedet- Ikke at det hadde noe å si for festen akkurat :P
Grand Prix Hiten "Glow" med Madcon gikk for fullt og siden et par av gutta hadde vært på Grand prix og lært "flashmob"-dansen, ble den lært bort og det ble danset en hel del ;)

Stemningen og partyfaktoren var stor, folk koser seg og det samme gjør jeg. Som vi jenter ofte gjør, havner jeg på do med en av mine beste venninner. Vi går raskt inn i en dyp samtale, men blir avbrutt etter kort tid med banking på døren. Vi blir enige om å ta samtalen videre senere og går ut i stuen for å feste videre.
Men det er ingen i stuen...
Registerer at alle er ute på terrassen, så vi går ut dit. I det jeg tråkker ut på verandaen sier Christine: "dette er for dere" - Hæ? tenker jeg, hva mener du?. Rekker ikke tenke så mye mer før hun tar meg hardt i armen og sier "dette er for deg".
Forvirret løfter jeg blikket og ser plutselig at alle står ute i hagen og at det er tent fakler hele veien - i midten av faklene står Tor - i dress. Hører plutselig at Maria står og spiller gitar og synger sangen "Så gla i dæ" av Åge Aleksandersen og registrerer at ALLE står og ser opp på meg.
Da går det opp for meg hva som er i ferd med å skje....

Resten husker jeg nesten ikke, men det det ble filmet så jeg får sett det når det verste sjokket har lagt seg. Men alle sa det var utrolig vakkert og samtlige av gutta hadde tårer i øyekroken og det sier jo litt.
Jeg ante INGENTING, jeg hadde ingen mistanker. ALLE på festen visste hva som skulle skje kl. 22.30, bortsett fra meg...
Det var planlagt ned til den minste detalj, til og med do-turen min med Christine. I det Lars hørte do-døra ble låst så satte samtlige i gang med forberedelser. Det er helt utrolig.
Etter det tok det helt av: Champagne, gratulasjoner, bilder, filming og plutselig var mamma der <3
Hun hadde med seg en forlovelsesgave; et bilde tegnet av en lokal kunstner i Drøbak - tegnet kun for Tor og meg:

(På bildet står det:  Elin og Tor 5. Juni 2010)

Syntes det bildet var såååå fint!! :)

Har ikke fått tak i så mange bilder fra selve "seansen" enda, egentlig hadde jeg lyst til å legge ut et filmklipp, men de får eventuelt komme senere. Men her er et par bilder i allefall :)

Til slutt vil jeg legge ved sangen som Maria sang. Denne sangen betyr veldig mye for Tor og den sier også mye om oss og veien vi har gått som har ført oss frem til denne dagen <3

"Vi to har gått så langt ilag,
så mang seira så mang nederlag.
Holdt om kverainner, krangla og grått, 
kjempa en kamp, latt oss susa og gått.
Blåøgd og brunøgd, det e oss to
Kjæresta, ælskera


Gardinan dainse i måneskinn
og æ ligg å høre på pusten din
og hjertet mitt banker sånn at det nesten gjør vondt.
og aillt det fine æ ikke fikk sagt te dæ,
det viske æ forsiktig kun natta høre mæ
Å.. æ e så gla i dæ


I bakka og svenga har veien ofte gått
De slakke og rette, dæm har vi å fått.
Skilt oss i veikryss og møttes igjen.
Rødglødanes sinne, så kyss og en klem
Blåøgd og brunøgd, det e oss to
Kjæresta, ælskera