Kontroll

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra kontroll på Ullevål og har fått svar på en del spørsmål som har tatt form i hodet siden jeg ble operert. Alt så bra ut, ikke noe mer blod igjen i magen, blodprosenten har økt og hcg-verdiene har ramlet fra over 2000 til 88. De skal følges helt til 0, så må ta nye blodprøver om en uke.
De hadde også fått svar på biopsien, og joda, den "cysten" de fant var et svangerskapsprodukt. Det er så ekstremt sjeldent at man blir gravid i eggstokken, så jeg kan jo kalle meg et medisinsk under :P haha! Gynekologen hadde kun opplevd 2 slike graviditeter i karrieren sin, og jeg var en av dem :P Jau, jau - er godt man gjør det litt skikkelig når man først skal klusse det til! ;) Så nå håper jeg at sårene gror raskt og at formen kommer seg tilbake på topp slik at vi kan legge dette bak oss.

Nok en gang har jeg fått bevis på at livet skal leves og nytes. Man vet faktisk aldri hvor lenge vi er så heldige å få lov til å være her, så man må leve NÅ! I går var vi en tur hos Ingunn & Andreas, og jeg fikk en skikkelig "Elin-gave"; et skilt til hjemmet hvor det står: "Cherish Yesterday, Dream Tomorrow, Live Today" :) Helt perfekt! Det skal få hedersplass i vårt nye hjem <3 Tusen takk!

I dag er det ENDELIG en strålende sommerdag ute, og den skal nytes! I dag er jeg i lykkemodus igjen og gleder meg stort over livet, sommerduftene, følelsen av solen som varmer i ansiktet. Håper alle dere andre også har en god dag i dag!

Jeg kom over et dikt i går som jeg synes var ganske gripende, og som vi alle har noe å lære litt av. Føler det sier mye om viktigheten av å leve NÅ, derfor deler jeg det her på bloggen i dag:

Ode til livet (Den dør langsomt) av Pablo Neruda 


Langsomt dør den som forblir en slave av sine vaner
den som hver dag vandrer i samme spor
den som ikke forandrer retning
den som ikke tar sjanser eller skifter farge på klærne
den som ikke snakker med ukjente.

Den dør langsomt, som unnlater å følge en lidenskap,
den som sverger til svart fremfor hvitt
og til pirkete detaljer fremfor et vell av følelser,
som får øynene til å gløde, som forvandler gjesp til smil,
Som får hjertet til å banke, fordi noe har gått galt eller av følelsesaffekt.

Langsomt dør den som ikke endevender sitt bord.
Den som er ulykkelig i sitt arbeid, den som ikke risikerer,
den som ikke tør følge en drøm, den som ikke tillater seg selv,
minst en gang i livet, å bryte med all fornuft.

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

La oss unngå denne langsomme død.
La oss huske at det å være i live krever en større anstrengelse enn kun å puste,
bare med en glødende tålmodighet kan vi finne veien til en glitrende glede…

Vakkert, ja? <3

Klem fra ei som overhodet ikke har tenkt til å dø langsomt! ;)