I dag har jeg vært i Rådhuset på avslutningsseremoni for sykepleierstudentene ved Høgskolen i Oslo. Det var en meget høytidelig seremoni, alle hadde kledd seg i finstasen og vi ble hilset velkommen av ordfører Fabian Stang.
Ellers var det ulike taler og musikkinnslag, og det ble lest opp et dikt som jeg syntes var så fint at det må få en plass her i bloggen:
Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?
Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare?
At fjellovergangene
aldri snødde til?
Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
- Kolbein Falkeid
Tilslutt ble vi ropt opp en og en for å komme opp og motta "diplomet" vårt. (Det ordentlige diplomet får vi ikke før klagefristen på eksamenskarakteren er gått ut, i midten av juli.)
Uteksaminerte sykepleiere, på rekke og rad på "balkongen")
Det som er litt rart med at hele denne seremonien var i dag, er at vi ikke får svar på hvordan det har gått med bacheloroppgaven før om en uke, så teoretisk sett så er vi jo ikke ferdige riktig enda... :p
Tor, mamma og farmor var med og så på seremonien, og etter at opplegget i Rådhuset var ferdig fikk jeg nydelige røde roser fra Tor før vi ruslet ned til Aker Brygge for å møte pappa og søstersen for å spise middag sammen og feire at jeg nå er ferdigutdannet. Der fikk jeg ytterligere to "gratulasjons" gaver, et søsterur av Farmor og Tante Randi, og en Luis Vuitton veske av mamma og Bjørn.
Vi spiste, koste oss og skravlet i noen timer- en perfekt avrunding på en spesiell dag. Jeg setter så pris på at familien min ville være med å feire denne dagen sammen med meg <3 Jeg er heldig, jeg!
Klem fra ei som ikke tør å kalle seg sykepleier før eksamensresultatet foreligger ;)



Gratulerer, Elin. Jeg tør kalle deg sykepleier. Du ER sykepleier:)
SvarSlettDet var en vakker og stemnigsfylt begivenhet. Jeg var helt uforberedt på hvor gripende det var. Nok en gang trillet det tårer. Som tidligere nevnt, skulle tro det er jeg som er fylt med hormoner;)
Tusen takk for at jeg fikk være med og oppleve dette sammen med deg. Jeg elsker deg, ungen min <3
Gratulerer Elin! De som får møte deg som sykepleier på sine vei (og eller også) er heldige. Du er et fantastisk menneske. Glad i deg! Klem
SvarSlettÅh, tusen, tusen takk for vakre ord!! <3 Stoor klem
SvarSlett