Nerver før praksis

Dagen i dag er egentlig preget av litt nerver. I morgen starter jeg i ny praksis: psykiatripraksis - den praksisen jeg har "gruet" meg mest til i år.
Grunnen er fordi jeg ikke aner hva jeg går til. Jeg kjenner at jeg er veldig nervøs i forhold til hva som venter meg. Jeg er nervøs med tanke på om jeg egentlig "got what it takes" i møtet med psykiske syke mennesker. Jeg bekymrer meg litt over om jeg har gode nok kommunikasjonskunnskaper. Tenk om jeg sier og gjør noe feil, som gjør at deres tilstand forverres? Hva skal man si og hvordan skal man forholde seg?
Nervene mine omhandler stort sett hva som er mine begrensninger og manglende kunnskaper om denne gruppen mennesker. "Heldigvis" så skal jeg ikke på de tyngste, lukkede avdelingene  - tror jeg. Jeg skal på et distriktpsykiatrisk senter, men jeg aner jo ikke hva de faktisk gjør.

Men uansett hva de gjør på et distriktpsykiatrisk senter, så kommer jeg til å møte mennesker som har det vondt og vanskelig, både av lettere og tyngre art, av kortere og lengre varighet. Noen med stygge sår fra fortiden og manglende håp for fremtiden, andre som trekker seg vekk fra omverdenen og som er livredd for relasjoner.  Mennesker som er fulle av sinne og frustrasjon, depresjoner, traumer, smerter, sorger og tomhet. Mennesker som ikke selv forstår hvorfor de er der de er, hvorfor de føler som de gjør, mennesker som trenger hjelp til de tingene som de fleste av dem jeg kjenner tar for gitt. Noen som lever kun på utsiden og andre som har så mye og store følelser i seg som de ikke klarer å kontrollere på egenhånd...


Hvordan skal jeg møte dem, hva skal jeg si, hva kan jeg gjøre, kan jeg gjøre en forskjell for dem? Jeg aner ikke... Men noe av det viktigste jeg TROR jeg kan gjøre, er å gå inn i dette med et åpent sinn og forsøke å forstå. Jeg må prøve å se MENNESKET bak ord, handlings- og reaksjonsmønster. Jeg må møte disse menneskene på en åpen, respektfull og forståelsesfull måte - tror jeg, men om det er riktig vet jeg ikke.
Jeg tror kanskje dette vil bli en av de tøffeste praksisperiodene, men også en av de hvor jeg vil lære enormt mye om meg selv. Jeg må innrømme at jeg er litt redd og at jeg har sommerfugler i magen...

Legger ved en video om BPD som en av foreleserne innen psykiatri viste. Syntes denne var så "vakker" - den gir iallefall et godt innblikk i hvordan det kan oppleves å ha en psykisk lidelse Denne lidelsen omfatter en stor gruppe mennesker og er veldig relevant i vår tid.
Vil anbefale alle å ta en titt på videoen og kanskje få en litt utvidet forståelse for den gruppen med mennesker som dessverre må slite med dette.

Ønsk meg lykke til i morgen da...