Min favorittsang/artist?

Kan alle svare på hvem som er deres favoritt sang/artist?? Er det bare meg som ikke klarer det? Det er så mange som spør: Hva er din favoritt sang, hvem er din favoritt artist? Er det virkelig meningen at man skal kunne svare på det? Jeg kan det ihvertfall ikke!

Jeg elsker musikk. Så og si all musikk. Musikk har vært en veldig viktig del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg har en meget musikalsk far som spilte musikk dagen lang når jeg var liten. Fant han et piano kunne han sette seg ned å spille låter etter gehør (Han har aldri tatt pianotimer eller lært seg noter)

Musikken har vært en stor del av hans liv, han har jobbet med musikk, spilt i band og turnert rundt Norge siden han var tenåring. (Tor er jo mektig stolt over å ha en svigerfar som har jobbet tett med Åge Aleksandersen i sin tid) I en alder av snart 60 år spiller han (som mange vet og har fått oppleve) fremdeles i band, og de er veldig dyktige! Noe jeg er helt fantastisk stolt over! :)

(Videoen over er fra en konsert bandet han holdt på Lillestrøm i april fjor. Lydkvaliteten på opptaket er litt dårlig... men men :) Pappa er forresten han i hvitt for de som ikke vet det )

(Vorspielet før: Et lite knippe av konsertdeltakerne)  

Jeg synes det er utrolig kult at jeg kan samle en stor vennegjeng hjemme til vorspiel og så reise på konsert med FAREN MIN, og samtlige av dem som er med er imponert :) Folk kom faktisk ned fra Trondheim for å bli med på konserten i April i fjor.

Pappas musikkglede har nok påvirket min. Pink floyd, Rolling Stones, Toto, Steely Dan osv er musikk jeg vokste opp med og som jeg selvfølgelig liker godt fordi det gir meg gode minner.
Opp igjennom årene har jeg gjennomgått det man kanskje kan kalle noen "musikkepoker". Først gikk jeg over fra "barnemusikk" til 80-tallspop (♥) I fjortis alderen vil jeg definere meg selv som heavyrocker til mine foreldres store mareritt. Faren min banka stadig på døra mi og lurte på om "jeg tok gisler der inne"
Jeg digget Skid Row, Metallica, AC/DC og alt som kunne krype og gå av puddelrockere. Jeg så på headbangers ball på MTV og kjøpte musikkblader jeg ikke en gang husker hva heter. (De finnes sikkert ikke lengre uansett :P) Og var på min aller aller første konsert med disse gutta her: (Det var SÅ stort, husker jeg!)



Så gjorde jeg en helomvending og begynte å høre på 90-talls pop: Snap, Ace of base, 2Unlimited og ikke minst Dr.Alban. Så kom Take That perioden. Det er kanskje den eneste tiden i livet jeg virkelig hadde ETT FAVORITT-"band"! Jeg var f-o-r-e-l-s-k-e-t og akkurat den perioden der tror jeg ikke at jeg hørt på så veldig mye annet enn Take That. Jeg og noen av mine venninner var helfrelste - vi kjøpte videoer, plakater, balder og vi reiste til og med på språkreise til England med håp om å "treffe dem" :P Jeg hadde en periode også en brevvenninne i England som også elsket Take That - og vi utvekslet alt vi kom over av dem på hver vår kant.



Så tok jo det "forholdet" slutt og etter det gikk det stort sett i "radio musikk" - Radio Oslo var kanalen som stod på hele døgnet og jeg fikk servert det nyeste fra musikkverden til enhver tid. Til jeg fikk meg kjæreste som var dj - da ble sjangeren dance/trance introdusert og for en som også elsker å danse så førte det til kjærlighet - til musikkgenren altså.

Denne perioden ble avløst av norsk rap av alle ting. Klovner i kamp kom seilende inn og etter dem fulgte Tungtvann og Gatas Parlament. Men da var jeg blitt såpass "stor" at jeg skjønte at det ikke var sånn at jeg måtte høre på èn sjanger av gangen - jeg kunne høre på hva jeg ville, når jeg ville - og sånn ble det, og sånn har det vedvart. Jeg kan høre på ALT, jeg kan like ALT og jeg gir fullstendig F i om det er status eller søppel for andre - så lenge jeg liker det :)

Dessverre har jeg ikke arvet pappas musikalske talent som å være god til å synge eller spille noe form for instrument, men jeg MÅ ha musikk i livet mitt på en eller annen måte, og musikk styrer sinnstemningen min. Er jeg trist og lei meg er det musikk som kan vippe meg over den siste kneika så jeg begynner å gråte, er jeg glad er det musikk som kan få meg til å hoppe opp av sofaen og danse rundt på gulvet. Skal jeg få opp partystemningen for å dra på en fest jeg egentlig ikke vil dra på er det musikk som dytter meg over dørstokkmila. Er jeg morragretten er det musikk som gjør at jeg kommer smilende inn døra på skolen. Er jeg giddalaus er det musikk som får meg til å komme igang med for eksempel husrengjøring.
Jeg er rett og slett avhengig av musikk for å leve og livet ville vært temmelig fargeløst uten.



Når jeg er alene hjemme sitter jeg heller med laptopen i fanget og hører på musikk enn å se på tv - da storkoser jeg meg. Spesielt om jeg har oppdaget noen nyere artister som jeg kan "bli kjent med":)
Men jeg har jo ingen favoritter - jeg liker så mye forskjellig, så mange ulike artister, så mange genre at det er umulig å plukke ut noen som skal stå som en form for favoritter. Jeg kan sikkert ha enkelte favoritter innenfor ulike genre, men jeg vil aldri klare å svare på spørsmålet: "Hvem er din favorittartist eller hvilken er din favorittsang."
Ville du klart det? Isåfall:  Hvilken? :)