Dåp og realitycheck

Først og fremst må jeg gratulere lille Linnea med dåpsdagen i dag. Det var en veldig fin gudstjeneste hvor hele 7 barn ble døpt, men det gikk overraskende knirkefritt. Førstemann ut (eller førstejente da ;) hehe) var Linnea og det var ikke et knyst å høre - flinke jenta <3 Kameraet mitt lå igjen hjemme så jeg har dessverre ingen bilder :(

Etter dåpen var det dåpsfest; gaver, middag, kake og kaffe. Siden dåpsbarnets far er fra Grong ble det servert trøndersodd, som er et festmåltid der oppe. Jeg har aldri spist trøndersodd før, men nå har jeg en tendens til å like det meste fra trønderlag, og dette var intet unntak ;) hehe. Det smakte kjempegodt og frister så absolutt til gjentakelse! :)

Ellers så ga dåpen meg tidenes realitycheck da. Det var barn over alt, fra 4 uker gammel baby til store barn på 16 år, og det slo meg plutselig at vi var det eneste paret der uten barn. For aller første gang i mitt liv så kjente jeg at det gjorde noe med meg, at det faktisk var litt sårt. Jeg innså plutselig hvor gammel jeg er i ferd med å bli. Jeg har lukket øynene for dette lenge, jeg har "innbilt" meg at jeg fremdeles bare er 25 år og har all tid i hele verden og at jeg ikke trenger å tenke på dette med barn. Det er ikke det at det plager meg å være "annerledes" eller å være det paret uten barn, men jeg tror jeg kjenner på det fordi at jeg i teorien kunne sittet der gravid i 24.uke. Heldigvis vet flere av de som var der i dag hva som skjedde med oss i juni slik at vi slipper spørsmålet "skal ikke dere snart få barn da?" Et spørsmål som gjør litt mer vondt for hver gang jeg får det fordi det ikke er noe vi selv kontrollerer lengre. Naturen styrer det, og den ene gangen jeg har vært gravid så tok det nesten livet av meg. Det er ikke sånn at vi velger å være barnløse, men det har bare ikke blitt sånn, og nå kjenner jeg at jeg begynner å bekymre meg for at det er for sent...

Men nå skal ikke dette bli et "stakkars meg" innlegg, for det første fordi det ikke er synd på meg på noen som helst måte. Jeg har det utrolig godt og jeg elsker livet mitt som det er. Jeg savner ingenting, Tor og jeg har en tosomhet som ikke kan beskrives. Men den følelsen av at vi var det eneste paret der uten barn var rar og det ga meg en skikkelig realitycheck. For det andre fordi det ikke er meg denne dagen handlet om, den handlet om Linnea. 10.10.10 er hennes dag og det var en kjempehyggelig dag, med nydelig høstvær, hyggelige mennesker, god mat og kaker. Yvonne hadde pyntet så fint og laget så fin bordpynt! Det gleder meg å se hvor godt Ola, Yvonne og Linnea har det sammen og jeg må bare si - jeg gleder meg til gårdsbryllup i Grong!!! ;)  Dessverre så vi ikke så mye til dåpsbarnet i dag, men sånn må det nesten bli. Vi kan se henne myyyye oftere enn det familien fra f.eks Grong kan, iallefall foreløpig ;) 

Nå sitter jeg og ser på Tor spille Fifa og skal forsøke å skrive ferdig ukelogg til praksis. Går inn i siste praksisinnspurt nå. Sluttevaluering neste tirsdag, så kun noen få dager igjen. Det betyr masse skriving... :P

Så da er det vel bare å brette opp ermene og sette igang da vel... ;)